Siss Vik

TV-fellesskapet

Ofte synes jeg at sånne klassiske fritidsaktiviteter som skigåing, fisking og fjellturer er preget av en så sterk forventning om lykkebringende følelser at jeg i stedet blir helt tom inni meg. Derimot har jeg et talent som gjør meg lykkelig: Teve. Få kan se på tv med like sterk innlevelse som meg. På fredag for eksempel liker jeg godt å dra hjem og se på Gullrekka og deretter Senkveld med Thomas og Harald sammen med marsvinet mitt som heter Musa. Vi spiser potetgull og drikker øl sammen og hun lager koselyder. Så har vi trivelig jentekveld sammen, jeg under pleddet og hun over.

Siden Musa er dårlig på å diskutere programmene vi ser på, pleier vi å sende sms’er til vennene mine underveis hvor jeg uttrykker min bestyrtelse over det lave nivået på tv-debatten eller akker meg over Idol-deltageres sang, anfører nok en gang min store kjærlighet til David Letterman, eller ber mine venner fort skru på en bestemt kanal for å se den søte isbjørnungen i et program om Svalbard. Særlig hvis de svarer og er enig med meg, føler jeg meg som en del av det store tv-fellesskapet, og av det norske samfunnet, og blir ikke redd for at de skal ta fra meg passet likevel, selv om jeg bare går middels bra på ski.