Inghill Johansen

Avskrift

Å skrive ting av har alltid fått tankene mine til å hvile. Som barn satt jeg ofte bøyd over noe mor hadde skrevet, jeg fulgte etter i bokstavene hennes. Hun hadde en skrå, jevn skrift som en kan se spor etter i min egen. Sannsynligvis var det bare ord for noe som skulle handles inn, melk, brød eller det var en oppskrift, sukker, vanilje. For det spiller ingen rolle hva det er en skriver av. Det er ikke derfra gleden kommer. Den ligger i håndens bevegelse, i det at bokstavene formes og linjene fylles ut. Som voksen driver jeg med kalligrafi. Det er en hobby. Jeg tilbringer kveldene med å skrive ting av.

Hadde jeg vært født i en annen tid, ville jeg kunne gjort karrière. Jeg ville sittet i et værelse. Jeg forestiller meg det i toppen av et tårn med penner rundt meg og skrevet ting av. Jeg ville vært munk, kledd i en kappe av grå ull. Den en kom til når det virkelig gjaldt. Små skritt i trappene, en side av Lukasevangeliet har plutselig dukket opp! Et hellig skrift er nær ved å gå i oppløsning. Kopiene mine ville blitt sett på som viktige og ikke latterlig som nå.

Inghill Johansen, forfatter