Den komplekse origamien – skjulte verdener

For mange av oss så er det å skulle brette et papirfly eller til nød en spå eller en pirathatt, mer enn stor nok utfordring. Tenk da når man skaper en detaljert svane, en bjørn eller et komplisert byggverk bestående av flere deler, kun ved å brette papir. Det er origami, en asiatisk kunstform.

Denne kompliserte kunstformen kobles med markedsliberalismen og da spesielt pengespill og gamblingens onde krefter i dette nye teaterstykket. Bak teaterstykket står det en ung og fremadstormende regissør som har vist før at han klarer å kombinere det enkle og det komplekse på en utmerket måte.
I dette stykket tar man opp de vanskelige temaene sentrert rundt spill på en svært spennende måte. For begynner man å plukke på bitene på en origami figur så risikerer man å ødelegge den. Man kan vanskelig justere bare en bit, enten er det hele eller alle. Akkurat på denne måten er det med markedskrefter og spesielt pengespill. Det er ikke mulig å bare fjerne en bit, man må jobbe innenfor svært strenge rammer.

Origamibretting og lån

Haugerud som står bak dette stykket, ser på hvordan låne maler flotte og fantastiske bilder av hvordan verden blir når man bare vinner en topp gevinst. De glatter enkelt over tiden og ikke minst hvor mye det koster å skulle nå denne gevinsten.

Dette er som å hoppe over treningen og love at man skal kunne produsere perfekte origamifigurer enkelt.
Haugerud referer til nettsider som kasinoservice hvor man tilsynelatende viser hvor bra norske spilleautomater selskaper er. Det er bare en liten link, nederst på siden, som påpeker farene som ligger i å spille for mye. I tillegg mener han at det knapt er mulig å finne en realistisk og enkel forklaring på hvor enorme odds man har mot seg.

Derfor blir dette som å skulle si at bare man har en papirbit så kan man kjapt og enkelt skape et kunstverk. Så enkel er ikke verden, enten det er snakk om lån eller origamibretting.

Komplisert tema håndtert på en forståelig måte

Dette stykket anbefales på det sterkeste ettersom han har klart å vise de skjulte sidene, uten å få et for negativt fokus. For origami figurer er vakre, lånekunder vinner faktisk storgevinster; men hva med alt som ligger bak? Hva med de som ikke klarer å brette? De som ikke får det til og i ren frustrasjon kaster origamiboken i veggen? Eller de som spiller jevnt og trutt, men aldri vinner mer enn en tusenlapp?

Det er garantert at etter at man har sett dette stykket så vil man se på både origami og pengespill på en helt ny måte, med både humor og skeptisk. For det er ingen som mener man må stoppe markedsføringen, ikke i dette stykket, det er mer